2026 - Flunkende nytt fjøs med meieri

Da Buskap kom til Valmsnes var snora klippet til fjøs nummer to. Brukerparet har utviklet drifta på Valmnes steg for steg. Interessen for lokal, trygg mat produsert med god dyrevelferd var bakteppet for å starte med dyrehold. De først kyrne kom til Valmnes i 2014. Kyrne produserte melk til ysteriet og varemerket Valmnes gårdsysteri ble etablert. I 2020 leverte Julie og Jonas den første melka til Tine. Fjøset var bygd om med liggebåsavdeling med djupstrø og utvendig fôrbrett med overbygg. Etter hvert ble det satt inn melkerobot. På det lille gårdsysteriet i kjelleren på utleieboligen ble det etter hvert kapasitetsutfordringer.

Mer jord og kvote

Antall dekar med dyrket mark økte jevnt og trutt. Det samme gjorde melkekvota etter flere runder med kjøp. Produktene fra Valmsnes gård høstet flere priser. Ukentlig ble kjølebilen fylt opp med produkter og Reko-ringen ble en viktig kanal, noe lokalt, men mye nær Oslo. I tillegg er de nå inne i Rema, Coop og Norges- Gruppen. Oda tar og inn produkter fra Valmsnes. På sikt håper brukerparet å foredle mer melk, da det helt klart gir den beste melkeprisen.

«ønsket ikke takmontert fôrband fordi de ønsker at fjøset skal være åpent og luftig»

I 2024 tok de avgjørelsen om å søke Innovasjon Norge om å få tilskudd til å bygge et nytt moderne fjøs. Samtidig søkte de Innovasjon Norge om å bygge nytt meieri. Begge søknadene ble positivt mottatt, prosjektene ble støttet med henholdsvis 3,5 og 2 millioner.

Melkekufjøs med fokus på dyrevelferd

Fjøssystemer ble valgt med bakgrunn i at Julie og Jonas var godt fornøyd med tidligere produkter de har kjøpt. Roboten skulle og flyttes til nyfjøset selv om det endte med kastbytte fordi de trengte en høyre robot. Prosjektet har gått relativt knirkefritt etter at støpinga var gjort. Fjøset har en mesanin på 145 kvadratmeter i andre etasje over ysteriavdeling og serviceavdeling. Tanken er at det skal være et sted folk kan smake produktene, ha møter og små arrangementer. Tilgang til avdelinga med utvendig trapp. Mesaninen har panoramautsikt til fjøset, med kalvingsbinger og kalveavdeling nærmest.

Detaljer for å sikre god produksjon

Elektrisk fullfôrblander, fôrskyver, Cosmix kraftfôrautomat, høyt under taket og god plass. Brukerparet ønsket ikke takmontert fôrband fordi de ønsker at fjøset skal være åpent og luftig. Utfôringen skjer med en Avant med fôrutlegger. En viktig detalj som Jonas deler er viktigheten av en bred port når fôrsentralen er relativt smal (6 meter).

Nå om dagen kan en knapt tro hva data fra roboten forteller om produksjonen som i gjennomsnitt har passert 40 liter. Kyrne ligger på vannmadrasser og overgangene er romslige. I fjøset er det ingen ensartet besetning. NRFkyrne er krysset med både Jersey, Holstein og Brown Swiss for å oppnå krysninger som har bedre jur, bedre bein eller mer tørrstoff. Noen ganger blir det klaff, andre ganger helt noe annet. I fjøset brukes nå bare REDX på de beste hunndyrene og Y-sæd av kjøttfe på de kyrne som det ikke skal settes på etter. Seminteknikeren får ros for både fleksibilitet og service. Han har orden i duken og har oksene bøndene på Valmsnes etterspør.

Melkeprognosa som ryker

Jonas forteller at sammen med rådgiver gjorde de et anslag om hvordan produksjonen ville utvikle seg etter innflytting i nyfjøset. Nå peker alle piler «rett til himmels», og Julies «anslåtte behov» i meieriet på 120 000 liter ser ikke ut til å bli noe problem å levere. Blanding av fôr, stabilt fôr fra dag til dag og fôrskyveren som går hver 3. time sikrer at førstegangskalverne melker godt. Det er spesielt de som virkelig ligger langt over forventningene.

Melkeproduksjon krever mye

Historia knyttet til grovfôrproduksjon er verdt å legge merke til. Det er dyrket 250 dekar jord siden de kjøpte gården. Furumoer blir til fine skifter der det vokser godt med gras. Med kalking og husdyrgjødsel gir arealene raskt god avling. Arealene ble etablert med allsidig engfrøblanding med dekkvekst av grønnfôr. Jorda er skrinn, blanding av sand/grus som drenerer godt. Arealene trenger mye husdyrgjødsel for å gi god avling. Det er et to-slåttssystem per i dag. Jonas har et mål om å reså med 1kg med frø hvert år for å sikre plantedekke. Han vil da bruke flerårig raigras.

«Nå peker alle piler «rett til himmels »»

Fullt fokus hver eneste dag

Det å være melkeprodusent krever fullt fokus hver eneste dag. Melkekvaliteten er avgjørende både for prisen på melka til Tine, men også for produktkvaliteten på produktene fra Valmsnes Gårdsmeieri. Julie nevner spesielt at frie fettsyrer er viktig å holde nede. Topp tre produkter fra Valmsnes er pultost, syrnet melk og smør. Andre produkter som selger godt, er yoghurt. Julie planlegger å starte ysting av fastost. På mitt spørsmål om hva kundene snakker om når hun leverer varer i Rekoringen så er det om de er økologisk, om dyrevelferd og så videre. Per nå ser de ikke for seg å legge om til økologisk for gårdsdrifta er omfattende som den er. Med over 200 dekar nybrottsjord, bygging av fjøs/meieri og besetning så innrømmer de at det er krevende nok. Likevel er det en god følelse når Harald Volden sender e-post fra IFMS Fjøssystemer og bekrefter der han sitter og overvåker besetninger at «produksjonen går så godt». Bekreftelse og anerkjennelse gjør godt når strikken er tøyd så langt som i byggeåret 2025.